Er for tiden i Tromsø på Norges største filmfestival. Årets festival er den nittende i rekken og så langt må jeg si meg veldig fornøyd med tilstandene.
Kan jo oppsummere litt om hva jeg har sett og gjort her.
Reiste opp torsdag kveld sammen med Petter og Magne fra Filmklubben. 2 luringer av dimensjoner, men forferdelig hyggelig selskal. Begge har en filminteresse som overgår de fleste og kan mye om film. Dette kom nok til å gå så bra så. På forhånd hadde vi satt opp liste over alle filmene vi ville se. Skulle det dukke opp ett menneske som kunne anbefale noe annet så skulle vi jo vurdere om ikke vi også skulle få sett den. Av alle filmer som var på programmet så var det 3 som virkelig skillte seg ut og måtte bare bestilles på forhånd. "Man on Wire", "Jernanger" og "Slumdog Millionaire". Disse hadde jeg på forhånd hørt om og regnet de som sikkre valg. Andre som skulle ses var "Vals med Bashir" og "Ping Pong Kongen".
Kan jo starte med den første filmen som skulle fordøyes. "Vals med Bashir" handler om Israels krigføring mot Libanon for noen og 20 år siden. Handlingen er satt til en soldat som har slitt med samme mareritt i 20år. Problemet er at han ikke husker at han har vært med på disse grusomme handlingene som han drømmer. Han kontakter en venn som anbefaler han om å oppsøke soldatvennene som var med ham i krigen. Fortellingen blir fortalt på en særdeles kul måte. Filmen er skutt først på vanlig måte for så bli tegnet på nytt som en vanlig tegnefilm. Men også her er det gjort noen nye knep. Farger, musikk osv er ikke akkurat Pixar, men du verden det fenger. Det var kult, rørende, sterkt og ikke minst en veldig bra film. Denne kommer nok til å vinne flere priser etter hvert som den blir vist rundt forbi. Ikke minst er den høyaktuell i disse dager siden Israel igjen bomber og dreper pallestinere. Får vel gi en terning siden dette liksom skal være en hobbyfilmblogg.. Terningkast 5.
Neste ut var "Man on Wire". Dette var en dokumentar om en rimelig AD-HD skadet person som var helt hektet på linedans. Det begynnte i det små for så bli en besettelse om å gjøre det andre ikke vil/tørr gjøre. Mannen det er snakk om er franske Philippe Petit som i 1974 ballanserte på line (!) mellom World Trade Centers tvilling tårn i New York. Det er 400 METER over bakken! Syk syk mann med andre ord. Petit og "vennene" brukte ikke mindre en 6 år på å forberede dette stuntet som ikke bare var veldig ulovlig men ikke minst farlig. Jeg lurer på om det ikke var Petit som ballanserte på to stoler i prekestolen for ikke så mange år siden?? Mannen er hvert fall truende til å gjøre det. Men for å ikke skli helt ut nå.. Historien en fortalt fra alles side, dvs mannskapet som hjalp Petit og ham selv. Dette gjorde det til en glimrende dokumentar siden man får synspunkter fra begge sider og ikke bare den ene blomstersøte fortellingen der alt går bra. For godt går det jo ikke.. ;-) Joda selve stuntet som ble utført mellom tårnene gikk jo bra. Han falt ikke ned, men det kostet ham vennene og kjeresten å gjøre dette stuntet. De var alle med på stuntet, men i det han gikk inn fra linen etter 45 min(!) og satt i arresten så hadde samtlige snudd ryggen til ham og forlatt ham. Sånn kan det gå..
Filmen om århundrets kunstneriske forbrytelse får også 5 på terningen.
Siste fil torsdag var den Indisk/Amerkanske filmen "Slumdog Millionaire" av Danny Boyle.
Filmen handler om den 18 år gamle foreldreløse Jamal Malik fra slummen i Mumbai som er kommet til finalen i den indiske versjonen av Vil du bli millionær. Mens hele nasjonen ser på, er Jamal bare ett spørsmål unna premiepotten på 20 millioner rupees. Men før han kommer så langt, blir han arrestert av politiet som mistenker han for juks. Hvordan kan en fattig gutt vite så mye? For å bevise sin uskyld forteller Jamal historien om sitt liv, der hvert kapittel avslører hvor han lærte svarene på de vanskelige spørsmålene. Den største avsløringen er at Jamal ikke er ute etter pengene i det hele tatt, han er på desperat jakt etter en gammel kjæreste han vet er avhengig av spørreprogrammet. Filmen er basert på den bestselgende romanen Q&A av Vikas Swarup, og er en varm, eventyrlig reise gjennom Indias gater og slum.
Det er spesiellt en scene som jeg vil fortelle litt om som har svidd seg inn på netthinnen for alltid det er jeg sikker på. Det er en scene fra barndomen til Jamal som var en smule komisk. I slummen i India er det jo ikke flust av toaletter så barn selger gjerne en slags hytte hvor folkene kan gjøre fra seg. Her sitter da Jamal og trykker ut en luring som han sa selv når Indias største helt kommer til nabolaget. Her oppståre det jo selvfølgelig problemer siden det er broren til Jamal som "eier" denne hytten og han låser jo selvfølgelig Jamal inne slik at han ikke skal få møte sin barndomshelt. Jamal trekker frem bildet som han har ventet i evigheter på å få autografen på og vurderer om det er verd en dykkertur. Hehe han gjør selvfølgelig det.. Han tar grep om nesen med en arm og holder bildet i andre og lar det stå til. Han hopper ned i et aldri så lite basseng av avføring og kravler opp med bildet like rent og pent. Det samme kan ikke sies om Jamal, men han krangler seg fram i køen og opp til sin helt. Denne scenen var så ubeskrivelig morsom at bare den alene er verd inngangsbilletten på kino.
Terningkast 5+ Dette var feelgood, fargerikt og lekent som bare India kan.
Det var det jeg rakk for denne gang. Mer om festivalen og filmene jeg har sett kommer. Kan jo si hva som skal ses idag. Jernanger, Ping-Pongkingen, Jernanger og The Wresler.
lørdag 17. januar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)